en utrolig tung dag i dag....

Fikk telefonen jeg har fryktet og håpet på ikke skulle komme...

Vi visste du hadde prøvd før, men håpet du var over det værste nå...
Når TE sender melding, han har ringt, og sier at det er viktig...da er det viktig!
Ringer fra jobb og da jeg får sagt at det er meg kommer ikke "det har skjedd noe...", men; "marte...han klarte det denne gangen. Lui tok livet sitt i går...i natt".

Det var den telefonen jeg fryktet....På en måte visste jeg at denne dagen ville komme, jeg bare håpet så inderlig at den aldri ville det...

Du var min første sånn orntlige "voksen-seriøse-er blitt utrolig glad i deg" kjæreste. Du var den som fikk selvtillitten min tilbake etter alt som tidligere hadde skjedd...og ikke minst fikk meg til å føle meg komfortabel med meg selv og den jeg er. Kanskje ikke alt var din fortjeneste men du startet en god trend.
Kommer aldri til å glemme deg nyttårsaften 03/04, da du kom hjem fra gutteturen du,TE og Halvor dro på, og hvor fin nyttårsaften det var når dere "endelig" kom... ;)

Vi hadde våre ups & downs..du var vanskelig å ha med å gjøre i perioder...
Men jeg brydde meg om deg for det...Selv om vi ikke lenger var sammen, og vi har "moved on" på hver vår kant var jo alltid TE vår felles nevner...din og min bestekompis på hver vår kant.

I dag er du ikke lenger her...det har ikke gått opp for meg enda. Ordene til TE spilles om og om og om igjen i hodet mitt...Men tror ikke det kommer til å gå opp for meg før dagen er der...dagen jeg ser en hvit kiste med blomster på...

Men jeg håper du har det bedre der du er nå. Vet du har hatt det kjempe tøft, og det er utrolig trist at du ikke så noen annen utvei...Men det jeg vet og håper du ser fra der du er, om du gjør det.... Det er mange som bryr seg og mange som er glade i deg.

Kommer til å savne deg...og jeg er utrolig glad for at jeg traff deg og kjempe glad i deg fortsatt.