...å komme seg videre

Det har vært ett par tunge dager nå.

Sovner, men sover ikke godt. Drømmene mine husker jeg nesten ikke når jeg våkner, bare at de ikke akkurat er hyggelige. Følelsen som sitter igjen når jeg våkner er ikke god.

Fått vite dag for begravelsen nå...det blir på fredag kl 11. Jeg gruer meg allerede,men det blir en god avslutning, en "slags" closure på det som har skjedd og det å komme seg videre.
Så klart er det lov å være lei seg, men vi må leve videre...

Det å komme tilbake på jobb på tirsdagen gjorde masse, det å komme seg opp, gjøre noe fornuftig var utrolig godt. Det å være sosial har også hjulpet mye. Det å få pratet med TE og høre at det også går bedre med han var veldig godt det å. Det var jo tross alt hans beste venn, og så han i det daglige. Mimret litt gjorde vi også..vi har mange gode minner, men også dårlige, men det er de gode minnene man sitter igjen med. Vi var og er utrolig glade i han, og vil aldri glemme han. Og utrolig hvor mye småting jeg nå ser at jeg har etter han...en cd her og der, en liten ting jeg fikk en gang vi var ute, en parfyme jeg fikk i jul/nyttårsgave første året...

Samtidig håper jeg at ting går greit på andre fronter også...venter på en lyd...men mister stadig håpet. Det å kunne fått møtt deg, sett deg, evt bare fått en lyd fra deg hadde gjort godt akkurat nå i det tunge som har vært nå....Skulle vel ønske du ville bli ett lite lyspunkt nå....
Går det an å håpe litt til? Eller ble den morsomme karusellen ødelagt i det den startet???